Var det lurt av læreboken?

Hvis noen i middelalderen hadde vitenskapelige spørsmål, henviste kirken til … liturgien. I opplysningstiden fikk vi «epokegjørende oppfinnelser innenfor en rekke fag» og en enorm teknologiutvikling fordi vi nå hadde et ikke-religiøst natursyn. Kristne kjempet hardt mot kvinnelig stemmerett.

Nei, dette er ikke funnet i kommentarfelt på nettet, men i læremidler i norsk skole i 2019. Det er ikke fra bøkene for KRLE eller religion og etikk, men samfunnsfag, historie, norsk og geografi. Elever vil oppfatte at disse påstandene handler om…virkeligheten. For vi kan ikke bare finne på hva som skjedde i middelalderen eller opplysningstiden, utover TV-serier eller fantasyromaner. Der følger vi kilder, ikke sant? Spesielt lærere og lærebokforfattere.

Og sentralt i dette er jo kritisk tenkning – det må jo bety å være imot religion!

Denne teksten er trykket i tredje utgave av Lagsmagasinet Credo. Sikre deg fremtidige utgaver av magasinet ved å bli Lagsvenn:

Jeg er ærlig talt usikker på hvor godt mange læremidler hjelper oss til å være kritiske og utforskende. Ikke minst når jeg ser hvordan de fremstiller tro og tanke, vitenskap og verdier gjennom historien. Hvor godt treffer de når de forteller om antikken og opplysningstiden, om middelalderen og moderne tid? 

Mockup_transparent.jpg

Mottakelsen av boka

Slik jeg viser i den ferske Lurt av læreboken? er det store mangler og misvisninger. Blindfeltene er tydelige. Ikke minst i det større bildet av kristnes og kirkens rolle – uten at det stilles kritiske spørsmål ved læremidlenes egen fremstilling.

Reaksjonene på boken har ikke uventet vært blandede.

For noen er den en gave. Endelig noen som setter fokus på dette! Dette må løftes frem! Gi den i hendene til lærere og politikere!

Andre er oppgitte. Enda mer mas om kristendom og skole? Religion burde hatt 18-årsgrense og ikke vært tema i skolen det hele tatt! Mer seriøse stemmer vil tenke at feil er beklagelig, så det er bare å rette opp det som ikke stemmer, uten styr og støy.

Så er det dem som oppdager feil og mangler hos meg. Og slagsider. Ikke rart at Davidsen reagerer på kritikk av kirken, han er jo kristen! Noen opplever seg urettferdig behandlet, ikke minst de som har skrevet gode bøker.

Dette viser et dilemma. For selv de beste lærebøkene kan inneholde feil, og jeg har forsøkt å lage et sjøkart over noen av skjærene som kan dukke opp. Hvordan unngår vi at elever og lærere går på grunn?

Alle er enige om at det som sies i lærebøker bør være riktig. Og at de bør vise tilstrekkelig av sammenhengen, til at ingen misforstår. Både i undervisningen og i arbeidet med nye lærebøker, er det viktig å peke på typiske feil og misvisninger. Hvilke skjær har fortidens lærebøker truffet? Hvilke bør fremtidens styre unna? Hvilke perspektiver forvirrer mer enn de forklarer?

Hva gjør misvisende påstander med oss? Med kunnskap? Med holdninger? Hvor mye sitter i bakhodet hos medelever – eller i media? Og gjør det læremidlene dårlige?

Ikke nødvendigvis.

Selv gode læremidler kan inneholde feil, fra trivielle til tunge. Noen imponerer med klare tekster og gode spørsmål, treffende bilder og støtteressurser som spill og video. Men dermed kan nettopp feil i gode lærebøker få større effekt, enn i dårlige.

Gjentar læremidlene stadig at kirken bekjempet kunnskap, skal det lite til for at en som har lidenskap for vitenskap og forskning utvikler et fiendtlig bilde av kristne.

Mange har et klart bilde i hodet. Vi har gått fra en religiøs og fornuftsfiendtlig fortid til en opplyst, sekulær nåtid. Når Vesten på noen områder kan oppfattes som bedre enn andre kulturer, er grunnen opplysningstiden.

En sekulær skapelsesmyte

Denne historien er på mange måter blitt en skapelsesforteling om det moderne samfunn. Om hvordan vi er blitt dem vi er. Historien støttes av myter som at kirken i middelalderen trodde på en flat jord – myter som forsvares med religiøs iver. Du finner dem i populærvitenskapen. Du finner dem i TV-serier som Cosmos, på YouTube, i krimbøker og andre ting mange følger med på. Men denne moderne skapelsesfortellingen er stikk i strid med vår beste kunnskap. Så hvorfor formidles den fortsatt?

Noe av dette skyldes hvordan man deler inn historien. «Antikken» avløses av «middelalderen» som igjen avløses av «renessansen», «opplysningstiden» og «moderne tid».

Elevene trenger knagger, typiske kjennetegn ved hver periode. Hva har endret seg? Relative forskjeller blåses opp. Negative trekk i mange perioder fremheves kun i én.

Hvor skal vi skrive om uvitenhet og overtro? Middelalderen! Om universiteter? Renessansen! Om vitenskap? Opplysningstiden! Mens man like gjerne kunne kalt middelalderen for renessansene – det var minst fire. Og opplysningstiden kunne vi like gjerne kalt noe så nøytralt som «1700-tallet».

Resultatet gir seg selv. Formatet styrer plottet. Det er hypnotiserende og går rett i hjertet.

Behov for klokere kritikk

Middelalderen var mørk og renessansen lys. Forskjellen skyldes svakere gudstro og kirke. Da kirken og troen var tilstrekkelig svekket, ga opplysningstiden oss vitenskap og demokrati.

Jeg sier ikke dette fordi alt kritikk av kristne er feil. Eller at middelalderen var utelukkende lys og liberal. Det har opplagt skjedd en dramatisk forbedring de seneste tusen år, enten vi snakker om lover eller legemidler, politisk eller personlig frihet, mat eller menneskerettigheter.

Men stemmer det, for å ta et eksempel, at Viggo Ullmann, leder for datidens store parti Venstre, i 1890 kjempet for kvinnelig stemmerett? Og da (som det heter i en lærebok) yppet til strid med kirkens menn, mer presist Biskop Heuch? De sekulære på den ene siden, mot kirken på den andre.

Ikke helt. For Ullmann var ganske så overbevist kristen. Han stiftet kristne folkehøgskoler. Han skrev en verdenshistorie fra et klart kristent perspektiv. Han var en aktiv trosforsvarer. For skillelinjene i debatten gikk ikke mellom kristne og andre, de fulgte partitilhørighet.

Ja, Bibelen og kristen tro har vært brukt til å konservere uheldige samfunnsformer, for ikke å si legitimere brutale overgrep. Verken den katolske kirken, ortodokse eller protestantiske kirker er hevet over kritikk. Tvert imot er kritikk viktig.

Men kirker og kristne har også bidratt med inspirasjon og ressurser til en positiv utvikling. Til å begrunne og bevare gode verdier - inkludert selvkritikk og vilje til å rette opp feil. Det hører nemlig også med til historien at det var Misjonsforbundet som var først ute med kvinnelig stemmerett, helt fra oppstarten i 1884.

Noe som flere enn elever kan lære av i dag.