22. april møttes delegater fra Landsrådet for Norges barne og ungdomsorganisasjoner (LNU) til det årlige Barne og ungdomstinget. (BUT) Sammen med styret i LNU hadde Laget NKSS sendt inn resolusjonen: «Vern om elevinitiert aktivitet i skolen»
Her er delegat Malene Fuglestad sitt innlegg i forkant av debatt og behandling av resolusjonen:
Skolen er en av våre viktigste samfunnsbyggende arenaer. Det er her mange av oss tok
våre første steg inn i ansvar, fellesskap og medvirkning. Gjennom elevråd, frivillige
aktiviteter, idrett, kultur og sosiale initiativ fikk vi muligheten til å forme skolemiljøet vårt og
utvikle oss som mennesker. Skolen er ikke bare et sted for læring, den er en plattform
for ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og sunne uenighetsfellesskap. Skolen skal jo være et trygt sted å prøve ut tanker, møte ulike holdninger og utvikle egne idéer i møte med andre.
Vi ønsker å gjøre det enklere for elever å ta initiativ til egne aktiviteter på skolen. Det
handler om noe helt grunnleggende: at elever får bruke ledige rom i pausene til
aktiviteter de selv ønsker å arrangere. Når skolen legger til rette for dette, gir det elevene
en reell mulighet til å øve på samfunnsdeltakelse i praksis, å se et behov, organisere seg
og gjennomføre egne tiltak.
Dette handler også om å styrke sentrale rettigheter: ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og i
noen tilfeller religionsfrihet.
Slik situasjonen er i dag, møter mange elever unødvendige hindringer. Flere opplever at
forespørsler om å bidra og starte opp aktiviteter blir ignorert eller avvist. På en videregående
skole på Østlandet opplevde elever at initiativet deres til å starte et skolelag ble møtt med en
generell avvisning om at politiske eller religiøse ytringer ikke hører hjemme i skolen.
Private eiendeler ble tatt fra pulten deres uten forklaring, de fikk ikke henge opp informasjon
og ble nektet å booke rom. Til tross for at aktiviteten var åpen for alle, ble de omtalt som
ekskluderende.
Et annet lag med ungdomsskoleelever fikk beskjed om at forespørselen deres var så alvorlig
at den måtte behandles i fem ulike instanser — ledergruppe, FAU, elevråd, skolestyret og
skoleeier — og fikk beskjed om at de ikke kunne forvente svar på flere måneder. Og i saken
dere ser på skjerm, har elevene fortsatt ikke fått lov til å møtes, til tross for at initiativet er
løftet av elever, foreldre med 30 underskrifter, FAU og samarbeidsutvalg i kommunen.
Elevene forstår ikke hvorfor de nektes muligheten til å gjøre noe positivt i sitt eget friminutt.
I alle disse tilfellene er det muligheten til å samles, informere og invitere andre inn som
avvises. Dette er bare noen av mange eksempler og vi vet at mange av dere i salen
også har egne erfaringer fra deres unge som har opplevd lignende motstand. I praksis
begrenser dette elevenes rettigheter og svekker skolens rolle som arena for deltakelse,
mangfold og sunn uenighet.
Når elever som vil bidra, blir møtt med nei etter nei, er det ikke bare aktivitetene som
forsvinner — det er troen på at deres engasjement betyr noe. Konsekvensen er at
engasjerte ungdommer mister motet, og flere forteller at initiativet deres gradvis dør ut fordi
de ikke får støtte eller forutsigbarhet fra skolen. Da mister vi spirene til fremtidige frivillige,
tillitsvalgte og samfunnsbyggere.
Derfor ønsker LNU tydeligere retningslinjer. Skolen skal være et sted hvor elever
faktisk får øve på demokrati og samfunnsdeltakelse — ikke bare lære om de