Det siste året har det gått en debatt om å gå «all in» for Jesus. Lunkenhet og halvhjertet kristendom virker kraftløst og dødt. Samtidig lukter det åndelig utbrenthet og tapte illusjoner av et slikt slagord.
Gjesteinnlegg fra Dag Øivind Østereng, høgskolelektor NLA
Det å leve et dedikert disippelliv er den gode intensjonen bak dette. Da apostelen Peter lovet Jesus å gå «all in», sa Jesus at han i stedet kom til å fornekte han tre ganger. Jeg har dessverre møtt mennesker som gikk «all in» og senere forsvant fra det kristne felleskapet. Krumbøyd iver var ikke veien til et sant menneskelig liv i fellesskap med Gud.
Da er det noe annet som finnes og tilbys dem som ønsker å leve et helhjertet og dedikert disippelliv. I den rike åndelige tradisjonen vi blant annet har i tidebønntradisjonen, lærer vi å be med Jesus og med Skriftens ord. I kveldsbønnen ber vi med Jesus: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Det å overgi alt i Guds hender, også vår egen vilje, vårt eget liv, det er veien til et sant liv med Gud. Det samme ber vi i Herrens bønn, når vi ber: «Skje din vilje!»
Overgi viljen til Gud
I Filipperbrevet 2,6-7 står det at Jesus ga avkall på sitt eget. På gresk brukes ordet kenosis, som betyr å uttømme seg. Saklig sett betyr det å gi avkall eller sette seg selv til side. Jesus overgav sin menneskelige eksistens fullt og helt i Faderens vilje. Slik levde han samtidig det sanne menneskelige livet. Vi får et klart vitnesbyrd om det i de litt merkelige ordene i Johannes’ evangelium, der Jesus sier: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og fullføre hans verk.» I disse ordene ser vi at Jesus henter kraft og næring til å leve som menneske, ved å leve etter Faderens vilje.
Et annet vitnesbyrd om hvordan Jesus overgir sin menneskelige eksistens til Faderens vilje, er hans egen bønn i Getsemane: «Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Nå har Jesus bedt oss om å leve som han, å overgi vår eksistens, inkludert vår egenvilje, til Gud. Det er en vanskelig skole å gå, men Jesus har sagt: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv». Dette er et disippelliv som ikke er å gå «all in», men «å overgi alt.» Det er en dyp forskjell mellom de to. Det ene en vei til åndelig utbrenthet, den andre en vei til et liv med Gud.
Denne teksten sto først på trykk i Lagets magasin Credo 2/22. Få tilsendt fremtidige utgaver ved å bli fastgiver eller fyll ut skjemaet her.