«Navnet Jesus, blekner aldri» sang de. Flere hundre studenter hadde møtt opp og presset seg inn i Studentersamfundets lokaler, på Chateu Neuf i Oslo. Sangen var høy, kraftfull og fylte rommet til taket. Rommet var preget av spenning og forventning, både til hva Gud ville gjøre denne kvelden, men også til studieåret som lå foran. De aller fleste studentene var helt nye i byen og godt i gang med fadderuka. Faithfest var for første gang på det offisielle programmet til fadderuken og stod virkelig ut i mengden som et annerledes innslag.
Nå stod det vektere ved dørene for å sikre at det ikke kom flere inn i lokalet. Det var nemlig allerede for mange der inne. Noen av dem fullstendig hengitt til lovsangen, andre mer undrende. Flere av de i rommet var fremmed for det kristne innholdet. Kanskje hadde de gått feil, blitt invitert med av noen venner, eller rett og slett bare møtt opp for å være med på det som skjer. I gangen utenfor, like ved baren, stod en stand, der kunne studentene stille spørsmål de hadde om kristen tro.
I løpet av kvelden delte to studenter vitnesbyrd. De forklarte på en enkel måte hva den kristne troen går ut på. Etter vitnesbyrdene strømmet flere spørrende studenter til standen med spørsmål, kritiske og nysgjerrige. Noen av dem som kom til forbønn gav uttrykk for at de ikke trodde selv, men at dette likevel var en sterk opplevelse. Studenter i Oslo kan fortelle om at flere av deres klassekamerater som ikke er kristne, fortsatt nevner Faithfest og at det stadig blir en samtalestarter om tro.
Laget var også synlige i fadderuka i de andre store studentbyene. «Velkommen til» ble arrangert 13 forskjellige steder. I Stavanger ble arrangementet lagt til studentenes kulturhus, Folken. En liten gruppe studenter møtte opp for å lovsynge og høre evangeliet forkynt. Da de ansvarlige for arrangementet skulle pakke sammen, fikk de høre fra bartenderne: «Dette var veldig merkelig, men håper virkelig at dere kommer tilbake neste år.»
For mennesker som ikke tror, kan det være vanskelig å forstå alt det vi kristne gjør og sier, men det er likevel både virkekraftig og effektfullt. Å tørre å flytte lovsangen ut av kirkerommet til offentlige scener. Og ta forkynnelsen ned fra talerstolen og inn i baren, kan være både utfordrende og uvant, men er avgjørende for å viske ut tanken om at tro er noe man gjør for seg selv. Og for de som får et glimt av det kristne budskapet, en annerledes fortelling, skaper det både undring og nysgjerrighet og iblant også tro.
Fadderuka markerer for mange starten på studietiden og tiden i en ny by. For mange er det opplevelser knyttet til drikkepress, utenforskap, usikkerhet og ensomhet som preger denne uka. Stikk i strid med en kultur der man må ha vært full sammen for å kunne dele ærlig om livet, har vi kristne muligheten til å utgjøre en enorm forskjell. Et nytt semester har nettopp begynt og ved tilstedeværelse og invitasjon ønsker Laget å gi Norges studenter og elever det beste vi kan gi dem: troen på Jesus, et liv i etterfølgelse av ham og felleskapet med
Gjennom fadderuka 2024 merker vi en bevegelse blant kristne studenter. Kanskje er dette den merkbare effekten av det Lagets studentundersøkelse 2024 avdekker, at flere kristne studenter tar initiativ til trossamtaler, færre skjuler troen sin og mange lengter etter mer åpenhet rundt trosspørsmål. Vi er glade for å se at lengselen etter trossamtaler også ser ut til å være gjensidig, når kristne studenter og deres tro settes på dagsorden av fadderukene selv.
Først publisert i Vårt Land 19. september.
Foto: Adrian Emil Chambe-Eng, Studentenes Fotoklubb og Tarjei Bjerke Dalene