I ateismen finnes ikke objektiv moral, iboende verdi eller fri vilje. Hvordan lever man da som om de allikevel finnes?

Gjesteinnlegg av lagsmedlem Jarl Øystein Samseth, kristen og humanist med god grunn.

Forrige torsdag kalte Humanetisk Ungdom (HU) inn til grillkveld. HUs egen leder, Øistein Sommerfeldt Lysne, stod på menyen. Grillmester var Iver Daaland Åse. Det var mange spørsmål å besvare, som Øistein tok på strak arm (eller grillrist). Dette var bra arrangert og godt levert. Vi i Laget blir gjerne med på å arrangere grillkveld sammen med HU neste gang.

Et av Øisteins budskap var: «Jeg tror ikke vi har fri vilje, objektiv moral eller iboende verdi, men vi må leve som om vi har det.»

Det stemmer at disse kun er menneskers påfunn dersom ateismen er sann. Det er beviselig null grunnlag for at de kan eksistere i en ateistisk virkelighet, så Øistein var tro mot sin overbevisning i sine svar. Men er det konsistent, koherent og praktisk mulig å late som om vi har disse? Dette skal jeg gå mer i dybden av, i tre kapitler. Der besvarer jeg følgende spørsmål:

1. Moral:
   • Hvordan later man som at man har objektiv moral?
   • Hva er objektiv moral? Hvorfor er den så viktig?
   • Hva er moralen egentlig, dersom den ikke er objektiv?
   • Er objektiv moral for godt til å være sant, eller er savnet etter den for reell til å være løgn?
2. Fri vilje:
   • Vi har ikke fri vilje, men mennesker må straffes for det onde de gjør, sa Øistein. Slik later vi som at vi har fri vilje. Ser du den logiske bristen?
   • Samsvarer Øisteins ateistiske virkelighetsoppfatning med virkeligheten? Kan vi lære noe av den naturvitenskapelige metode?
3. Iboende verdi:

• Hvordan kan man late som om alle mennesker har iboende verdi?
• Og hva er følgen av å fjerne menneskets verdigrunnlag? Er det farlig?

Utdrag fra «grill en HU-leder»

Først får du noen relevante utdrag fra «grill en HU-leder». Se grillingen her.

Objektiv moral

Iver: «Tror du at det finnes noen objektiv moral? Hvorfor/hvorfor ikke?»

Øistein: «Nei, jeg gjør vel ikke egentlig det. Jeg tror ikke at det fins noen objektiv moral, noe som må være sant, noe som må være verken riktig eller galt uansett. Jeg tror at vår oppfattelse av hva som er riktig og galt det kommer fra kulturen og menneskene rundt oss og de vi har blitt formet av. At moral oppstår som en sånn…konstruksjon for at vi skal ha det best mulig sammen i et samfunn.

Det korte svaret er: Nei, jeg tror ikke at det finnes noen objektiv moral, men jeg tror at det er en moral og en del tanker og konsepter som vi på en måte bør behandle som objektive allikevel. Typ frihet, likeverd, respekt for enkeltmennesket. Det er konsepter som på en måte er så grunnleggende og særlig viktig innen humanismen, da. Og som vi er helt avhengige av for å få et godt samfunn.»

Iver: «Trenger du en gud for å ha moral?»

Øistein: «Selv om Gud skulle eksistere, så er det jo på en måte den samme samfunnsmoralen vi har vokst opp i uansett. Og det at en moral kommer fra en høyere makt eller autoritet generelt, så betyr jo ikke det at det nødvendigvis er riktig… selv om ordre fra en autoritet kanskje er lurere å følge uansett.»

Iboende verdi

Iver: «Hva gir et menneske verdi?»

Øistein: «Jeg ville jo si at ethvert menneske har en slags iboende verdi. (…) Det er kanskje litt vanskelig å komme noen gode argumenter for hvorfor mennesket egentlig har en uendelig verdi og hvorfor alle mennesker er like mye verd, men vi må bare ta utgangspunkt i det. For hvis ikke så er vi godt ute og kjøre, altså.»

Fri vilje

Iver: «Har vi fri vilje?»

Øistein: «Vi må ta utgangspunkt i at vi har fri vilje selv om vi kanskje egentlig ikke har det.»

1. Late som om vi har objektiv moral?

På spørsmålet om objektiv moral finnes, svarte HU-lederen at han ikke tror det, men at vi bør behandle den som om den er objektiv.

Hvilken moral skal vi behandle som om den er objektiv? Din? Humanismens? Hvorfor din og ikke andres?

Hva er objektiv moral?

Moralen er objektiv når den er en (grunnleggende) sannhet om vår eksistens; ja, når den har lagt grunnlaget for vår eksistens. Ordet objektiv er brukt i samme forstand som for naturlover. Naturlover er objektive, fundamentale regler som beskriver hvordan vår virkelighet henger sammen. At de er objektive, innebærer at de er urokkelige grunnlag for hvordan vår virkelighet er, og de gjelder universelt og evig. Naturen følger disse lovene uavhengig av våre meninger om disse lovene. På lik linje er det gode i vår virkelighet urokkelig beskrevet av den objektive moralen. Følgelig gjelder den for alle mennesker til alle tider.

Den delen ateister ofte henger seg opp i, er at objektiv moral krever en autoritet som oppretter (lovgiver) og håndhever sin moralske lov. De glemmer at den objektive moralen er mer fundamental enn at en mektig skikkelse (gud eller menneske) kommer til en ferdig skapt verden og tar makt over den, subjektivt synser om hva som bør være rett og galt i den, og regjerer over den. Gitt en sånn gud, har Øistein rett i: det blir ikke nødvendigvis riktig/godt bare fordi en autoritet mener det.

Den kristne Gud designet verden med vilje/mål for øye, så Guds hensikt, Guds moral, ligger til grunn for hele designet. Gud er god, så Guds hensikt med skaperverket, er god. Det er derfor vi vet at det er godt å være og å gjøre det vi ble skapt til.

Subjektiv moral har oppstått av verden, mens verden har oppstått av objektiv moral – den Gode og Hans vilje/hensikt.

Går det altså an å behandle en moral som om den er objektiv?

Du kan ikke gjøre en oppdiktet moral til en grunnleggende sannhet. Så hvordan behandler man noe oppdiktet som om det er sant? Det høres veldig «flat earth society» ut for meg.

Hva er moralen egentlig dersom den ikke er objektiv?

Øistein mente «vi er helt avhengige av [å behandle humanismens moral som objektiv] for å få et godt samfunn». En kan være fristet til å tolke dette som en selvmotsigelse. Enten finnes objektiv moral, altså en sannhet om det gode, eller så eksisterer ikke det gode (inkl. det gode samfunn). Jeg tror dog at han brukte ordet «godt» i mangel på kjennskap til noe bedre, mer presist ord, så jeg hjelper han gjerne med det. Jeg tror Øistein mente «godt samfunn» utifra hva Øistein synes er godt, altså hva han har lyst på: et samfunn slik han vil ha det. Et mer beskrivende ord for ateistisk «godt samfunn» er altså et «ønsket samfunn».

Dersom ateismen er sann, er moralen subjektivt forankret og den er relativ, så hver og en står fritt til å definere selv hva som er «godt» og «ondt». Min vilje blir «god» per definisjon. «Moral» betyr bare mål som mennesker setter seg, og «det gode» betyr bare interesser som enkeltmennesker ønsker å oppnå/bevare. Og Human-Etisk Forbund blir bare en interesseorganisasjon.

MORAL I ATEISMEN ER I PRAKSIS BARE MAKT OG I TEORIEN BARE SYNSING.

Når moralen ikke er objektiv, eksisterer den egentlig ikke. Når den konstrueres, er den i praksis ikke annet enn makt, og i teorien bare synsing. De(n) mektige bestemmer hva folk bør gjøre, hva som er godt. Og all moral begrunnes i subjekters meninger, hva enhver syns skal regnes som godt. Vi kan ikke snakke om rett og galt, faktisk godt og ondt, dersom vi lever i en ateistisk virkelighet. Vi kan bare snakke om taktikk – hva er det lurt å gjøre for å få min vilje. Og om flere anser samme sak for å være god, så kjemper de for felles interesser – få deres vilje. Det blir en såkalt kollektiv moral.

Teori og erfaring i dissonans – vi savner troen på objektiv moral

Vi evner å sulte, og det finnes mat. Vi evner å føle ensomhet, og det finnes mennesker å elske. Er det ikke rart om vi savner noe som ikke finnes?

Hvis Gud ikke finnes, hvis ateismen er sann, så finnes ikke godhet, ikke objektiv moral, og dermed egentlig ikke moral i det hele tatt. Alt er likegyldig, verken godt eller ondt. I en slik virkelighet blir «moral» redusert til makt, diplomati, interessekonflikthåndtering og synsing.

Men selv i ateistiske kretser (slik som denne grillkvelden) blir moral snakket om som om den er så mye mer enn bare ren taktikk, diplomati og synsing. Med engasjement forteller ateister hvor utrolig viktig det er å bevare humanismen for et godt samfunn, selv om godt samfunn ikke eksisterer. Det gode omtales som så mye viktigere enn interesser. Det er som om de skulle ønske at moralen faktisk er en sannhet som danner grunnlaget for vår eksistens. Det er som om de skulle ønske at det fantes en god skaper med gode hensikter; hensikter som skaperen la ned i designet slik at vi kunne leve etter de gode hensiktene – moralske mål og meningen med livet – som vi ble skapt til.

Jeg skrev tidligere at Humanetisk Forbund bare er en interesseorganisasjon dersom ateismen er sann. Kjenner du at det gjør det sint? Det at folk kan ta seg nær av at jeg reduserer en etikk-organisasjon til en interesseorganisasjon, viser at de anser etikk som mer objektivt enn noen simple interesser. De er begge mål for livene våre, men interessene er subjektivt forankret, etikken er i vår intuisjon objektivt forankret. Så hvorfor lengter vi etter moralske sannheter, hvis de ikke finnes?

Sannheten setter fri.

2. Late som om vi har fri vilje?

Fri vilje er evnen til å velge noe (handling eller tanke) uten å være styrt/kontrollert av deterministiske lover eller ekte tilfeldigheter. Den er vrien å forstå, men et essensielt konsept for å beskrive oss mennesker (og Gud). Noen vil si fri vilje er et aksiom, en grunnleggende antagelse som altså ikke selv kan forklares eller bevises eller utledes fra noe annet.

Når du har fri vilje, har du (i noen situasjoner) valgmuligheter og evnen til å velge mellom dem. Valgmulighetene kan være ulike fremtidige scenarier du forestiller deg; alt fra valget om hva du skal spise til middag, til stortingsvalget, og mer til. Du er ikke frakoblet virkeligheten, men bruker informasjon for å trekke en konklusjon. (Hadde valget vært vilkårlig, ser jeg for meg at du kan overlatt det til automatiserte prosesser i hjernen, slik som utfordringen: si et tilfeldig tall. Det overlater jeg til «tilfeldig tall»-pseudogeneratoren i hodet mitt.)

Fri vilje er viktig fordi du må ha dette for å kunne velge det du bør velge fra det du ikke bør velge, altså moralske valg/etiske dilemmaer. Uten fri vilje skjer ting uten at du kunne gjøre noe fra eller til. «It is what it is.»

Moralsk ansvarlighet forutsetter fri vilje

Alle mennesker må stå til ansvar for det de gjør, sa Øistein. Samtidig tror han ikke at vi har fri vilje. Jeg håper han innser at de er selvmotsigende, også kalt inkonsistent. Uten fri vilje styrer ikke jeg meg selv, og står heller ikke ansvarlig for det jeg gjør.

For å si det sånn: Du kan ikke legge skylda på roboten når den gjør noe galt. Den gjør bare det du har programmert den til (eller trent den til ved maskinlæring). Den visste/kunne ikke bedre. På samme måte må universet fra evighet av ha skylda for det du gjør, tenker og sier, i en ateistisk virkelighet. Da evner du ikke å velge noe. Ditt liv er kontrollert av skjebnen.

Teori og erfaring må samsvare

Vi erfarer å være moralsk ansvarlige. Det er kun mulig dersom vi har fri vilje og objektiv moral. Ateismen er altså inkoherent med virkeligheten: den samsvarer ikke med våre erfaringer. I naturvitenskapen forkastes teorier dersom den ikke samsvarer med erfaringene/empirien, ikke motsatt. Sånn kan vi også granske hvorvidt ulike virkelighetsforståelser/verdensbilder beskriver virkeligheten vi erfarer. Kanskje er det på tide å forkaste ateismen?

3. Late som om vi har iboende verdi?

Hvis mennesket skaper sin egen verdi, så er verdien avhengig av mennesket, og dermed ikke iboende (uavhengig av menneskers meninger). Iboende verdi forutsetter at det finnes en moralsk autoritet som skapte oss med den verdien. Dermed blir verdien urokkelig; uavhengig av hva mennesker skulle mene om egen og andres verdi. Det blir altså en grunnleggende moralsk sannhet om oss; objektiv på lik linje med naturlover. Dette tror teister på: At Gud skapte mennesket i sitt bilde og definerte det som uendelig verdifullt fra skapelsen av. (Hvem vi er, vår identitet, er: Guds barn.)

I en ateistisk virkelighet har ingen mennesker iboende verdi. Der finnes ingen grunnleggende sannhet om menneskets verdi. Så hva vil det si å leve som om alle mennesker har iboende verdi? Iboende verdi står sentralt i humanismen, som er et produkt av judeo-kristen tenkning. Iboende verdi innebærer at mennesker har lik, uendelig verdi som er begrunnet kun i å være menneske. Det er grunnleggende i humanismen. Folk kan uten problemer bestemme seg for å behandle hverandre med det verdigrunnlaget også i en ateistisk virkelighet. De kan bare ikke begrunne det rasjonelt i noe annet en subjektiv synsing.

Du har ikke iboende verdi dersom du må late som du har det. Det du har er et ønske om at alle skal være enige med deg, slik at vi kan stå sammen om å verdsette alle individer likt og verdsette hverandre kun fordi de er til, uansett evner og egenskaper, styrker og svakheter, om de motarbeider deg eller medarbeider osv. osv. Å late som om mennesker har iboende verdi, blir å gi hverandre verdi slik vi som fellesskap gir pengesedler verdi. Papiret er verdiløst i seg selv, med null iboende verdi, men vi blir enige om å gi det verdi.

Det er en diplomatisk avtale, men avtalen er skjør. Den baserer seg på tillit og maktbalanse. Den er ikke grunnfast og urokkelig slik som iboende verdi er i en teistisk virkelighet.

Hvis vi ikke har iboende verdi, men lever som om vi har det, så lever vi på en løgn. Hva er faren ved det? Ser du en skråplaneffekt?

Skråplaneffekten av grunnløst menneskeverd (og relativ moral)

Skråplaneffekten av å ikke ha rasjonelle, objektive grunner for sine verdier og sitt moralske kompass, er at den neste generasjon gjennomskuer løgnen som foreldrene lever på, og bytter den ut. Den moralen du ønsker skal være regnet som objektiv i dag, kan blir endret i morgen dersom du ikke kan grunnfeste den i sannheten og rasjonelt argumentere for at den gjelder. Kan hende skjer det hele like brått som et kvikkleireras. Eller det sklir sakte ut.

Når du fjerner grunnlaget for et verdensbilde og menneskesyn, fjerner du grunnlaget for å leve etter den ideologien. Uten fast grunn er du på flytende grunn. Da får vi skråplaneffekten. Hvorfor skal vi sette grensa her inne og ikke lenger ute? Ungdomspartier kjemper i dag om det som foreldrene anser som helt ekstreme, slik vi eksempelvis ser med å flytte abortgrensen til 18 uker, for de har jo ikke noe rasjonelt grunnlag for 12 uker.

Vi ser kanskje antydning til skråplaneffekten blant de unges voksende interesse for å gi dyr samme rettigheter som mennesker. For hvorfor setter vi grensen for likeverd, rundt mennesker? Hvis det ikke er noe forskjell mellom mennesker og dyr enn at vi er mektigere og mer utviklet, så blir menneskets høyere verdi bare et annet ord for rasisme. Da er den begrunnet i de evner, DNA eller rase som skiller oss fra andre arter i slektstreet. Logisk sett må enten alt og alle ha lik verdi, eller så er må verdiforskjellen begrunnes rasjonelt i forskjellene mellom de utviklede artene. Hitler bruker i Mein Kampf faktisk Darwins oppdagelse som grunnlag til å konkludere med at den ariske rasen stod høyere enn andre og at den rene, sterke rasen måtte føre verden videre uten å besudles av de urene.

Foreldrene til dagens generasjon vokste opp med den judeo-kristne virkelighetsforståelsen. De har holdt sine barn utenfor den faste grunnen de selv står på, som om de er en ape med en løveunge i armene og holder ungen utenfor en klippe. De lever som de ble opplært, ikke som følgene av det de selv mener. De etteraper en kultur og et verdensbilde de selv vokste opp med, men lærer sine barn et helt annet. Og i dette tilfellet er verdensbildet bokstavelig talt svevende: Totalt usammenhengende. Ateistisk humanisme sier: Lev som om alt er grunnfestet i sannhet, objektiv moral, fri vilje, frihet og tilhørende moralsk ansvar. Lev som om det finnes en fast grunn, hvilket krever en autoritet utenfor menneskeheten, en klippe under oss og uavhengig av oss mennesker. En klippe som vi ikke selv må stå for og lage.

Du står på kanten av stupet og blir bedt om å fly. Lykke til, løveunge.

Oppsummering

1. Moral:

• Hvordan later man som at man har objektiv moral?
  • Det går ikke an. Beste tilnærming er å forgude noen. (Objektiv krever evig, universell autoritet.)
  • Man kan ikke gjøre oppdiktet moral til en grunnleggende sannhet. Moral beskriver hva som er, i sannhet, godt. Godhet er en sannhet på lik linje med naturlover.
• Hva er objektiv moral? Hvorfor er den så viktig?
  • Grunnleggende sannhet om vår virkelighet, på lik linje med naturlovene.
  • Hva har mange ateister misforstått når de avfeier Gud som en ond autoritet? At moralen er implementert i skaperverket, ikke lagt oppå av en autoritet. Altså at moralen ligger til grunn for skaperverket. De moralske lover er grunnleggende sannheter på lik linje med naturlovene. Og at Gud er god, så Guds hensikt med oss i skaperverket er god.
• Hva er moralen egentlig, dersom den ikke er objektiv?
  • Moralen er i praksis makt og i teorien synsing. Verdier og mål i livet er bare Interesser. Og Human-Etisk Forbund er bare en interesseorganisasjon.
• Er objektiv moral for godt til å være sant, eller er savnet etter den for realistisk til å være løgn?
  • Dissonans: Det gir ikke mening å savne noe som aldri har eksistert. Dette indikerer at objektiv moral eksisterer.

2. Fri vilje:

• Vi har ikke fri vilje, men mennesker må straffes for det onde de gjør, sa Øistein. Slik later vi som at vi har fri vilje. Ser du den logiske bristen?
  • Moralsk ansvarlighet forutsetter fri vilje.
• Samsvarer Øisteins ateistiske virkelighetsoppfatning med virkeligheten? Kan vi lære noe av den naturvitenskapelige metode?
  • Teori og erfaring må samsvare, på paradigmenivå som i naturvitenskapen.

3. Iboende verdi:

• Hvordan kan man late som om alle mennesker har iboende verdi?
  • Man kan bestemme seg for at alle mennesker har lik verdi og at det er begrunnet kun i å være et levende menneske.
• Og hva er følgen av å fjerne menneskets verdigrunnlag? Er det farlig?
  • Skråplaneffekten. F.eks. Hvor setter vi grensa mellom insekter/dyr og mennesker når grensa er ubegrunnet?