Den 3. desember skal Stortinget stemme over hvorvidt abortgrensen skal flyttes fra uke 12 til utgangen av uke 18. Da er fosteret nærmere halvveis inn i svangerskapet.
En utvidelse i abortgrensene muliggjør også informasjon som leder til nye valg om hvorvidt en skal beholde barnet i mors mage.
Hvilket menneskesyn skal vi ha i samfunnet, og hva skal vi tenke om menneskelivets begynnelse og verdi? Hvorfor trenger vi en lov som beskytter det ufødte liv? Dette er spørsmål som gode samfunnsborgere stiller seg og tar ansvar for å verne om, nettopp lovene som beskytter vårt menneskeverd. Dette er også spørsmål som vi merker at opptar elever og studenter i Laget.
– Et samfunns moralske helse måles på hvordan det ivaretar sine mest sårbare, derfor er vernet av det ufødt barnets rett til liv helt avgjørende, sier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde.
Organisasjonen Menneskeverd som jobber for å verne om det ufødte liv, samler nå flere titusen stemmer i deres opprop med å si nei til 18-ukersgrense.
– Jeg støtter dette oppropet og håper at mange flere blir med å gi det ufødte barnet en stemme, sier Karl-Johan.
Ønsker du også å støtte oppropet, kan du gjøre det: Signer oppropet her. Vi vil også invitere deg til å be for våre folkevalgte som skal stemme over saken. Les mer om sakens bakgrunn og implikasjoner under bildet:
Tekst og bilde fra Menneskeverd
«På 70-tallet var ikke fosterets utvikling allmennkunnskap. I dag kan alle gravide og deres familie følge barnets utvikling gjennom svangerskapet, og i uke 18 har fosteret utviklet eget fingeravtrykk, reagerer på omgivelsene, kan kjenne smerte og lage egne ansiktsuttrykk. Teknologisk utvikling har satt oss i etiske dilemmaer som var utenkelig for noen generasjoner siden. Abort på ett av flere fostre i et flerlingsvangerskap er et slikt eksempel. Forslaget om å utvide abortgrensen til uke 18 reflekterer en utdatert virkelighetsforståelse og møter ikke den nye virkeligheten vi står overfor i 2024.
Definisjonen «utgangen av 18. svangerskapsuke» er dessuten uklar og betyr at fosteret kan være minst en uke eldre. Da nærmer vi oss grensen for levedyktighet.
Nærmere halvveis ut i svangerskapet er det mange som har kjent at det er liv i magen. En abort på dette tidspunktet likner mer på en tidlig fødsel. Mange av de abortsøkende kvinnene er ikke klar over hvor velutviklet det aborterte fosteret er. Det er heller ikke uvanlig at fosteret viser tegn til liv når det kommer ut. Dette er en vesentlig grunn til at hver fjerde jordmor i en undersøkelse fra 2021 oppgav at de ville bruke reservasjonsretten dersom abortloven ble utvidet til uke 18.
Forretningsutviklingen innen fertilitetsindustrien blant annet i California er urovekkende. Det utvikles nå nye genetiske tester som på sikt kan fastslå samtlige genetiske tilstander hos fosteret. Disse selskapene står snart klare til å selge sine tester til de nordiske landene, noe som vil utvide markedet for denne type tester i Norge. Dette kan påvirke samfunnets holdninger til personer med arvelige sykdommer og funksjonshemninger.
Forslaget åpner også for abort basert på kjønn, noe som ikke er lov i Norge i dag. Med Arbeiderpartiets forslag vil vi legalisere denne praksisen som ikke hører hjemme i vårt samfunn.
Forslaget tilbyr ingen alternativer for de kvinnene som beskyttes av dagens ordning. I de tilfellene hvor det blir påvist alvorlig sykdom ved fosteret, fungerer dagens system for enkelte som en viktig støtte. Det finnes også mange eksempler på kvinner som står under sterkt press om abort. Vi er dessuten bekymret for minoritetsspråklige som enten ikke får nødvendig informasjon og støtte, eller hvor det er sosialt press til å ta abort. For disse gruppene holder det ikke med rett til veiledning. Disse trenger vernet som ligger i en tidlig abortgrense.
På denne bakgrunnen ber vi Stortinget om ikke å utvide dagens abortgrense.»