På UiS har en gjeng studenter valgt å løfte blikket og starte dagen i bønn. Nå ser de spor av at Gud virker – midt på campus.
Tekst: Samuel Njærheim, studentlagsleder på UiS.
Få, men trofaste
Laget på Universitetet i Stavanger har ennå ikke fått like dype røtter som i de større universitetsbyene. Vi er bare 8–10 stykker på lagsmøtene – på en campus med over ti tusen studenter.
Som kristne på UiS kjenner vi oss ofte igjen i Jesu ord: «Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor Høstens Herre om å drive arbeidere ut for å høste inn.»
Derfor har vi valgt å be.
Morgenbønn
De siste to årene har en liten, trofast gjeng på 3–4 personer samlet seg til bønn og lovsang klokken 07 om morgenen – flere ganger i uka. Vi ber sammen i alt fra 30 minutter til en time. Det er tidlig, og det koster litt. Men vi har kjent at det er verdt det.
Vi tror Gud virker når vi legger hverdagen vår i Hans hender.
Delt bønnerom
Nylig fikk UiS et nytt studenthus. I prosessen ble to gamle bønnerom lagt ned og erstattet med ett felles bønnerom i det nye bygget. Det betyr at vi kristne og muslimske studenter nå deler det samme rommet.
Dette har åpnet opp for noe vi ikke hadde forventet: samtaler, respekt og nysgjerrighet på tvers av tro. Vi får se hverandre be, og det har gitt oss muligheten til noen gode, åpne samtaler om tro og liv.
En spire til noe større
Vi tror dette kan være starten på noe Gud vil gjøre på universitetet vårt. Vi hører stadig flere historier om hvordan Jesus møter muslimer i drømmer og syner over hele verden og vi tror Han kan gjøre det her også.
Å stå i bønn over tid er krevende. Noen dager er tunge, og troen føles svak. Likevel tror vi fortsatt at bønn er noe av det mest virkningsfulle en kristen kan gjøre. Når vi bøyer kne og løfter blikket mot Gud, kan det forandre mer enn vi aner.
Og vi håper dette bare er begynnelsen.