Et møte med Jesus på videregående ble starten på lagshistorien til Bjørn-Inge Furnes Aurdal. Nå, 24 år senere hvorav 20 år som lagsarbeider, ser han med ydmykhet på det han har fått være med på. Drivkraften er stadig den samme – evangeliet om Jesus.
Han har tatt alle fergene i Møre og Romsdal, han kan alle verdens flagg, vært utsending til Kirgisistan og Island, han har hatt tusenvis av lagsmøter, men nå er det tid for å gå videre. Dette er Bjørn-Inge Furnes Aurdal.
– Bare ring når du er klar, skriver Bjørn-Inge fra Island.
Noen minutter etter avtalt tid ringer jeg Bjørni som han også kalles. Han møter meg med latter og smil ikledd en gul fotballtrøye fra Kirgisistan. Utenom landslaget til Kirgisistan er dette en av få klubber som faktisk selger trøyer til supportere, forteller han.
Han forteller at han nettopp har avsluttet dagens bibellesning fra Jesaja. I år, som de seks foregående årene, leser han hele Bibelen sammen med andre. Det hele startet når en nær venn av han ble utfordret til å lese hele Bibelen på ett år. Bjørn-Inge sa nesten på automatikk: «Jeg kan gjøre det sammen med deg».
– Den setningen forandret livet mitt. Gjennom bibelfortellingene kommer hele livet opp, alt det gode, det vonde, det utfordrende møter meg, samtidig blir mitt behov for omvendelse tydeliggjort i møte med bibeltekstene, sier Bjørn-Inge.
– Hva er drivkraften din etter så mange år?
– Det er litt som Peter og Johannes i Apostlenes gjerninger 4,20: «men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt». Helt fra når jeg selv ble kristen har jeg blitt drevet av Jesus og at mennesker skal bli kjent med han, fortsetter han med en inderlig overbevisning.
Hyrde og medvandrer
Bjørn-Inge skjønte i ung alder at livet har et alvor over seg. En røff oppvekst gjorde at han måtte ta ansvar for de rundt seg. Omsorgen, ønsket om å hjelpe og være til stede for andre er noe som har fulgt han i alle år, og ledet til hundrevis av disippelgjørende samtaler.
– Jeg har virkelig fått oppleve at Jesus har vært styrken min når jeg har vært svak. Og det at jeg har vært sårbar tror jeg har ført til at andre har vært det med meg. Så jeg bærer en stor overbevisning om at svaret alltid er Jesus, sier Bjørni.
Når jeg spør Bjørn-Inge hvordan han vil beskrive seg selv så er de relasjonelle kvalitetene fremtredende: interesse for mennesker, relasjon-relasjon-relasjon, åpne øyne og ører, se og anerkjenne, fascinasjonen av hvordan Jesus møtte mennesker, og huske navn.
– Jeg har fått dele evangeliet og disippelgjør mennesker ved å bruke det jeg er god på, nemlig å være mer hyrde og medvandrer enn andre ting, sier han.
Historiene om menneskemøter er det mange av. Han forteller flere historier der han har husket navnet til ungdommer han har møtt på lagsmøter, eller så banalt som å huske å ta med en Snickers-sjokolade neste gang han skulle møte en bekjent. Disse tingene er ikke tilfeldige i Bjørnis liv, men er hans helt konkrete uttrykk for den kjærligheten og omsorgen han har erfart fra Jesus som han gir videre.
Jern kvesser jern
Du har pekt på omvendelse som viktig for deg, hvordan har det sett ut?
– Det er en kombinasjon av å være lagsarbeider. På den ene siden kan det se ut som om du har ting på plass og at det funker. På den andre siden jobber man så tett på folk at man nesten alltid møter seg selv i døra. Det å møte andres deres synd og tilkortkommenhet, har åpenbart min egen. Da minnes jeg Ordspråkene 27,17: «Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre» og jeg blir ført rett tilbake til Guds nåde, sier Bjørni omtenksomt.
Det er ikke til å legge skjul på at Bjørn-Inge har betydd mye for mange i Møre og Romsdal, rundtomkring i andre kristne kretser i Norge, og internasjonalt. Sannsynligheten er stor for at du kjenner til han, eller at du kjenner til noen som kjenner han. Men at noen skal kalle han kristen-kjendis vil han ikke høre.
– Jeg er bare meg, en helt enkel mann fra Sykkylven som Gud har vist tillit til å formidle evangeliet om Jesus, sier han.
Etter et kort øyeblikk av stillhet fortsetter Bjørni:
– Jobben min er å fortelle at de er elsket av Jesus, og i møte med mennesker så innser jeg dette selv – at jeg er elsket. Det gjør meg ydmyk. Slik kvesser vi hverandre som vi kvesser jern. Omvendelse blir dermed noe godt, et sted jeg får legge av ting som tynger, sier han med et trygt smil.
En vanlig dag på jobb
Etter å ha tatt imot Jesus via Kristenrussen så har Bjørn-Inge betydd mye for Laget. Han har drømt drømmer, lagt planer, pløyd, sådd og vannet. Bjørn-Inge er en sentral del av moderne lagshistorie sier flere, en del av et drømmelag.
– For å være ærlig så har jeg lagt ned litt innsats, sier han lattermildt.
Har du en historie som oppsummerer disse 20 årene, Bjørn-Inge?
– Oi, det er litt av et spørsmål. Jeg ser for meg mange ansikter, mennesker jeg har fått følge.
Bjørn-Inge forteller om den første «Grill en kristen» de hadde på Fagerlia VGS i Ålesund. Rommet var stappfullt av nysgjerrige elever som på ulike måter var aktive. Han forteller at han oppfordret elevene til å finne ut hvem Jesus er, og at de delte ut Nytestamente etter «grillinga».
– Jeg la merke til en kristen kompis på bakerste rad sammen med fire ikke-kristne. Disse fire begynte jeg å be for, og rundt to år senere er jeg på Emblem bedehus for å tale, og der ser jeg en av disse fire spille gitar i lovsangsbandet. Da viste det seg at han tok imot Jesus etter å ha lest Nytestamente han fikk med seg etter grillingen. Dette var en vanlig dag på jobb for meg, men det forvandlet livet til han ene, forteller han.
Han forteller at han blir ydmyk av alt han har fått være med på, at han har fått være med å plante noe av dette og at Gud tar det videre.
Når jeg spør han om hva Møre og Romsdal betyr for han, og samtidig forteller at det er hans region som har flest lokallag, så blir han tydelig rørt.
– Folka i Møre og Romsdal er mine folk, det har jeg kjent hele tiden. Jeg får en klump i halsen av å tenke på dette, også er jeg så takknemlig for at arbeidet er i trygge hender.
Drømmene han tok med seg fra Sykkylven har på mange måter blitt realisert selv om det slett ikke er over ennå.
– Jeg drømmer om at unge mennesker på Island skal få erfare Jesus og få en drøm om å dele han med andre. Og det har kanskje vært drømmen hele veien uansett hvor jeg har vært, avslutter han undrende og fylt med drivkraft.
Bjørn-Inge har sagt og vil fortsette å si: «Jeg kan gå sammen med deg.»
Ønsker du å motta fremtidige utgaver av Credo? Fyll ut skjemaet på denne lenken!