I mer enn 100 år har kristne skolelag vært en del av norsk skolevirkelighet. Mer enn 200 slike lokallag har Laget som sin moderorganisasjon. Laget er en kristen, medlemsstyrt og demokratisk elev- og studentorganisasjon.
Lokallagene arrangerer gjerne regelmessige lagsmøter. Disse varier i form og innhold, men finner vanligvis sted på skolene i et lengre friminutt. Et lagsmøte består gjerne av samtale, bønn, sang, lunsj, en andakt, lek eller bibellesning. Det er elevene som bestemmer innholdet for lagsmøtet.
Til dette formålet tildeler vanligvis skolen egnede lokaler, som klasserom eller grupperom. De fleste skoler anser det nemlig som grunnleggende verdifullt med slike elevinitiativer. Gjennom sitt engasjement forvalter de ofte både styreverv, arrangøransvar og et engasjement som er et gode for skolen – så vel som for storsamfunnet.
Dessverre ser vi likevel at et økende antall rektorer er skeptisk til kristne skolelag. De nekter dem tilgang til rom eller pålegger dem andre urimelige begrensninger som ikke står i stil med myndighetenes positive syn på elevfrivilligheten. Dette kaller vi rektornekt. Rektornekt slår uheldig ut på flere måter. For det første står skolen i fare for å signaliserer til elevene at deres engasjement er uønsket, som er et uheldig signal.
For det andre kan avslag med utgangspunkt i at Laget er livssynsbaserte bidra til økt meningssensur og selvsensur rundt livssynsspørsmål på skolen, noe som gjør den mindre livsynssåpen. For det tredje er det fort gjort for rektor å glemme hvilken maktposisjon rollen har i møte med elevene som ved sin forespørsel gjør seg sårbar. Ved å svare uklokt kan rektor bidra til å skade forholdet deres til skolen.
Siden 2022 frem til 2024 ser vi en økning i antallet rektornekt på nasjonalt nivå. Tallene viser hvor mange rektornekt vi til enhver tid står i som organisasjon, og er ikke en summering av hvor mange som har vært i løpet av året. Tallene for 2024 er per 01.08. Samtlige tall er hentet fra lagsarbeidernes kvartalsrapporter.
Når de fleste rektorer likevel legger til rette for at elevinitierte aktiviteter som er åpne for alle – slik som kristne skolelag – skal få tilgang til rom, så er det med støtte i både menneskerettighetene, opplæringsloven og rundskriv fra de siste tre regjeringer.
Norge heier på dere! Deres frivillige elevinitiativ er et ønsket bidrag til samfunnet. At det er «kristelige» endrer ikke på dette, men er tvert imot i tråd med Stortingets ønske om et livssynsåpent Norge og en livssynåpen skole. Vær frimodig, høflig og saklig. Ta gjerne kontakt med noen i Laget dersom dere ønsker hjelp i møte med skoleledelsen. Les mer i bunnen av denne saken rundt hvordan dere kan gå frem når dere ønsker tilgang til rom og hva dere kan gjøre i møte med rektornekt.
Vi vi at dere har mye å tenke på og anerkjenner den viktige jobben dere gjør! En forespørsel fra elever om klasserom til kristne møter kan kanskje virke som «enda et problem» dere må forholde dere til. Men husk at elevene med forespørselen viser initiativ og ansvar. Og selv om det ikke er en del av undervisningstiden, så er det å gi rom for slike elevinitiativ en viktig del av skolens dannelsesoppdrag.
Noen er særlig skeptisk kristne skolelag fordi de er livssynsbasert. I den anledning er budskapet fra styreleder i Human-Etisk forbund, Christian Lomsdalen i forbindelse med en sak på Sørlandet verdt å merke seg. «Dere trenger ikke å like det, men så lenge aktivitetene er åpne for hele elevmassen og er elevstyrt, så skal det ganske mye til før vi kan og bør nekte elevene å starte opp med dette.» Kilde
Vi ber dere derfor ta høyde for dette når dere skal behandle elevers forespørsler om rom til aktiviteten som de brenner for.
Svar:
Elevene kan forkynne så mye de vil! Dette er en del av deres grunnleggende tros- og ytringsfrihet som er vernet i opplæringslovens formål. Elever er også fri til å arrangere lagsmøter som er forkynnende.
Hvis rektorer antyder noe annet, kan det tyde på at de ikke er oppdatert om gjeldende lovverket eller at de bare lider av litt sekulær berøringsangst mot kristen forkynnelse. Da er det bare til å opplyse dem om bedre viten!
Svar: Livssynsnøytral som begrep finner man hverken i opplæringsloven eller i vedtatt politikk. Livsynsåpen er derimot et ord som et samlet politisk Norge har stilt seg bak for å definere vår felles holdning til hverandres tro. Det betyr at man skal oppmuntre elever til å være åpen om troen sin, som en ressurs, snarere enn å forsøke å kneble dem som om de er et problem.
Når rektor forsøker å avvise elevinitierte lagsaktiviteter som som er åpen for alle, fordi skolen skal være «livssynsnøytral», er det ofte i mangel på kunnskap om saksfeltet. Elever kan derfor frimodig utfordre en slik påstand med bedre kunnskap.
Svar: Ja, selvfølgelig. Så lenge aktiviteten er elevstyrt, demokratisk og åpen for alle så bør den likebehandles.
Tilsvar: Kristne skolelag trenger hverken et bønnerom eller et spesielt tilrettelagt rom, men ønsker bare et å samles rundt noe som er viktig for dem. Det klarer de aller fleste skoler å legge til rette for.
Svar: Når rektor stempler elevers tro- og trosuttrykk som en kilde til konflikt, så kan de ha brutt opplæringslovens paragraf 9A om retten til et trygt og godt skolemiljø.
I forbindelse med at en gruppe elever ved Sagatun ungdomsskole ble nektet tilgang til rom, sa Likestillings- og diskrimineringsombudet til NRK at «Å nekte elevar å samlast om religiøse aktivitetar i skuletida på generelt grunnlag, kan reknast som inngrep i religionsfridommen til elevane og det reiser spørsmål om diskriminering.»
Ta kontakt med din lokale lagsarbeider slik at vi kan hjelpe deg i en slik sak.
Noen skoler har begrenset mulighet til å låne ut rom. Av den grunn, eller andre hensyn har de derfor valgt å ikke låne ut rom til noen form for elevstyrt aktivitet. En slik begrunnelse kan være helt real, men det er god grunn til å stille noen oppfølgingsspørsmål før man godtar den endelige konklusjonen:
– Er slike retningslinjer vedtatt og kan man i så fall få se vedtaket?
– Får andre grupper tilgang til rom?
– Hvis ja, hva er i så fall årsaken til at et kristent skolelag ikke skal få slik tilgang?
– Hvis nei, kan det likevel være grunn til å gi lagsmøte en prøveperiode, for å se hvordan det går?
Svar: Denne måten å argumentere på har flere problemer. For det første arrangeres ofte lagsmøter i langfriminuttet, som er dedikert til spising av lunsj. At man legger opp til at det er noe matservering er derfor helt rimelig.
At skolen dessuten skal diktere innholdet på en elevstyrt aktivitet, kan være et brudd på dennes organisasjonsfrihet.
Til det praktiske forholdet, så kan det finnes gode grunner for at elevlag ikke får spise mat andre steder enn kantinen eller at de ikke får markedsføre det, men da må dette håndheves konsekvent.
Å argumentere for at elever har et «lokkemotiv» er en ufin måte å å tillegge elever motiver på. I 2018 skrev NRK om skolelaget i Sirdal som ble nektet å servere såkalte lokkeboller, det endte med at bolleforbudet ble opphevet.
For å feire laget vi i den anledning en helt egen oppskrift på lokkeboller, som du finner her.
Da en gruppe elever i Sogndal ikke lenger fikk lov til å låne rom til lagsmøte med en lignende begrunnelse, ble saken deres løftet helt til Stortinget og kommunen måtte endre sine retningslinjer.
Det er i det hele tatt absurd av en voksen skoleleder å antyde at elevstyr aktivitet, som er åpen for alle, er eksluderende bare fordi ikke alle på skolen er kristne. Det er omtrent like teit som å si at det er eksluderende å spille fotball, game eller like brettspill bare fordi det finnes folk som ikke liker det.
I 2021-08 gikk det ut et skriv til landet skoleledere fra Udir hvor de ønsker å begrense religiøse organisasjoners mulighet til å dele ut religiøse bøker til elever i skolen, fordi det kunne forstås forkynnende.
Kunnskapsministeren gjorde det imidlertid klart i Stortingets spørretime at et slikt forbud ikke var ment for å ramme kristne skolelag. De er med andre ord fri til å både snakke om hva de vil, forkynne, lese i Bibelen og endatil gi Bibler i gaver om de ønsker det.
Utdeling av materiell utenfor lagsmøtene må imidlertid alltid avklares med rektor først.
Å legge begrensninger på hva elever får lov til å snakke om med hvem er en urimelig inngripen i elevers ytringsfrihet. I de tilfeller hvor rektor setter foten ned for å kunne henge opp plakater eller stå på stands, må man kunne forvente at dette praktiseres konsekvent i møte med all elevfrivillighet og at det ikke bare er et uttrykk for hva rektor liker og ikke liker av innhold
I 2018 gikk det ut et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet til alle landets skoleledere med oppfordringen om at «Barns og ungdoms initiativ bør heies frem og støttes opp om både lokalt og nasjonalt.» I skrivet blir landets rektorer bed om å «anerkjenne de unges engasjement ved å prioritere deres aktiviteter og organisasjoner.»
Skrivet var en videreføring av den praksis som tidligere regjeringer har ført og har også langt på vei blitt bekreftet av dagens regjering (2022-05).
Dette kan du/dere gjøre som elev dersom du har forsøkt å få tilgang til lokaler for å drive skolelag, men har opplevd rektornekt:
De ansatte i Laget har erfaring med å håndtere rektornekt og vil gjerne hjelpe dere. Ofte, men ikke alltid, blir det opprinnelige vedtaket omgjort og skolelagene får likevel lov til å møtes i skolens lokaler. Derfor kan det være vel verdt det å gå noen ekstra runder med skolen. Det er imidlertid viktig at elevene selv er motivert for og ønsker det. Vi skal uansett støtte dere.
Seminar om Rektornekt fra Lagets stabsdager i august 2024, ved generalsekretær Karl-Johan Kjøde.
post@nkss.no
Tlf: 22 99 24 24
(kl: 10:00-14:00)
Holbergs plass 4, 0166 Oslo
Org. nr: NO 971 524 650
Konto nr: 3000.15.59563
Vipps: #11424
Utviklet av GetOnNet AS | Copyright NKSS © 2024
