Rektornekt

Kristne skolelag møtes vanligvis på skolen i skoletiden. Her arrangerer de samlinger som for eksempel bibelstudium, andakt, diskusjonsgruppe eller et sosialt møtested. I den anledning har som regel lagene behov for et sted å møtes, som et klasserom, grupperom eller lignende.

Hva er rektornekt?

Rektornekt = Når rektor nekter elever romtilgang til sin elevstyrte og åpne virksomhet, eller når de pålegger elevene urimelige krav eller begrensninger knyttet til sin virksomhet.

Kristne skolelag har vært en del av den norske skolehverdagen i over hundre år, og utgjør sammen med den øvrige elevfrivilligheten en del av den rike frivillighetskulturen som lenge har preget Norge.

I 2018 gikk det ut et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet til alle landets skoleledere med oppfordringen om at «Barns og ungdoms initiativ bør heies frem og støttes opp om både lokalt og nasjonalt.» I skrivet blir landets rektorer bed om å «anerkjenne de unges engasjement ved å prioritere deres aktiviteter og organisasjoner.»

Skrivet var en videreføring av den praksis som tidligere regjeringer har ført og har også langt på vei blitt bekreftet av dagens regjering (2022-05).

I 2021-08 gikk det ut et skriv til landet skoleledere fra Udir hvor de ønsker å begrense religiøse organisasjoners mulighet til å dele ut religiøse bøker til elever i skolen, fordi det kunne forstås forkynnende. Utdanningsministeren gjorde det imidlertid klart i Stortingets spørretime at et slikt forbud ikke var ment for å ramme kristne skolelag. De er med andre ord fri til å både snakke om hva de vil, forkynne, lese i Bibelen og endatil gi Bibler i gaver om de ønsker det.

Heller ikke den nylig innførte § 14-5 av Opplæringsloven som sier at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» er relevant i møte med kristne skolelag.

Hvordan kan skolelag møte rektornekt?

Dessverre møter likevel elever som vil starte kristne skolelag avslag fra rektor om tilgang til rom. Her er noen vanlige begrunnelser som elever kan møte hos rektorer som avviser deres tilgang til rom:

Påstand: Det er forbudt med forkynnelse på skolen.

Tilsvar: Et slikt argument krever at man først definerer forkynnelse, for deretter å si noe om hvordan det skal praktiseres. Da tidligere Kunnskapsminister Tonje Brenna svarte for sin forståelse av forkynnelse i Stortingets spørretime, sa hun at det blant annet er «å formidle eller overbevise om et bestemt livssyn.» Legger man et slikt syn til grunn, kan det helt åpenbart ikke gjelde elevene og deres aktivitet – da det ville ha rammet deres ytringsfrihet på et helt grunnleggende nivå.

Tilsvar: Livssynsnøytral som begrep finner man ikke i hverken opplæringsloven eller i vedtatt politikk. Livsynsåpen er derimot et ord som et samlet politisk Norge har stilt seg bak for å definere vår felles holdning til hverandres tro. Når rektor forsøker å avvise elevstyrt frivillig aktivitet, åpen for alle, fordi den er inspirert av et bestemt livssyn, så tyder det på i verste fall på rektors egen intoleranse.

Tilsvar: Ja – vi er definitivt for en prinsipiell likebehandling av all elevstyrt virksomhet med møter åpne for alle.

Tilsvar: Kristne skolelag trenger hverken et bønnerom eller et spesielt tilrettelagt rom, men ønsker bare å samles rundt noe som er viktig for dem.

Tilsvar: Når rektor stempler ungdommers tro og trosuttrykk som en kilde til konflikt, så kan de ha brutt opplæringslovens paragraf 9A om retten til et trygt og godt skolemiljø. Det er dessuten vanskelig å forene en slik fordomsfull holdning elevenes tro og evne til å snakke om tro med opplæringslovens formål om åndsfrihet.

Tilsvar: Denne måten å argumentere på har flere problemer. For det første, skal det ikke være lov for elever som ønsker å invitere deltakere til sine åpne arrangementer og forsøke å gjøre dem attraktive? Skal man i samme slengen forby veldesignede reklameplakater eller effektiv markedsføring av annet slag? Åpenbart ikke. Det andre problemet er at rektor fort tillegger styret motiver de ikke har med å ville servere mat – som at det er midttime og de er sultne – samt at rektor undervurderer elevene som kanskje deltar på grunn av matens evne til egenrefleksjon over hvorfor de velger å delta på et lagsmøte.

Dette kan du/dere gjøre som elev dersom du har forsøkt å få tilgang til lokaler for å drive skolelag, men har opplevd rektornekt:

  • Kontakt din lokale lagsarbeidet for hjelp og støtte.
  • Be rektor om å få avslaget skriftlig og med en begrunnelse.
  • I tilfelle avslaget beror på en misforståelse, så send et høflig svar til rektor hvor du/dere oppklarer misforståelsen.
  • Dersom rektor fastholder sitt avslag, kan du sende følgende skriv til rektor: Vedlagt skriv.
  • Derom rektor fastholder sitt avslag, kan avslaget ankes til rektors administrative eller politiske leder.
  • Det er også svært positivt når foreldre involverer seg på vegne av barna sine, enten gjennom FAU eller som enkeltpersoner.

De ansatte i Laget har erfaring med å håndtere rektornekt og lignende situasjoner. Ofte, men ikke alltid, blir det opprinnelige vedtaket omgjort og skolelagene får likevel lov til å møtes i skolens lokaler. Derfor er det en kamp vel verdt og ta, men det elevene selv som må være motivert for det. Vi vil uansett gi deg ryggdekning.