Når jeg diskuterer med noen, hender det rett som det er at vi misforstår hverandre. Årsaken kan ofte spores til ulik forståelse av ord. Derfor er det en nyttig trening å utdype hva man mener når man bruker ord som kan forstås ulikt, som for eksempel ordet «apologetikk».
Apolo…hva for noe?
Lommeorakelet Google definerer begrepet som «et fornuftsbasert argument eller skriv som rettferdiggjør en teori eller religiøs doktrine». Apologetikk kan man med andre ord bedrive uavhengig av om man er agnostiker, muslim eller taoist. I Laget bedriver vi kristen apologetikk. Filosofen William Lane Craig beskriver det som, «den delen av kristen doktrine som søker å rasjonelt forklare den kristne tros sannhetskrav»[1]. Apologetikk finner vi også omtalt i Bibelen i form av det greske ordet apologia som betyr «et forsvar». Ordet sikter gjerne til et forsvar i rettslig forstand, å «føre en sak» [2] som apologeten og kriminaletterforsker Jim Warner Wallace kaller det. For den kristne apologet er det verdt å ta til seg at saksføring består av 90% forberedelse og 10% presentasjon. Dårlig apologetikk er ofte et resultat av utålmodige kristne som tror størrelsesforholdet er motsatt, 10% forberedelse og 90% presentasjon.
Positivt og negativt trosforsvar
Personlig bruker jeg heller ordet trosforsvar fremfor apologetikk. Det er norsk og mer beskrivende, men kan likevel lett misforstås. Det kan for eksempel virke som om man med ordet oppfordrer den kristne til å være på defensiven. Men nei, tvert imot. Kristne apologeters primære oppgave er å gi et positivt trosforsvar for det kristne håpet. Dette kan gjøres gjennom både påstander og spørsmål, men innebærer i bunn og grunn at man tror på og formidler evangeliet om Jesus. Med dette som utgangspunkt kan man også utøve et såkalt negativt trosforsvar. Med det menes at man gir en respons til anklager rettet mot kristen tro, som for eksempel «Bibelen er bare en eventyrbok». Da er det den kristnes oppgave å imøtegå påstanden på en troverdig måte.
Kun for kverulanter?
Er apologetikk kun noe for uspiselige kverulanter som ser sort-hvitt på verden? Nei, men jeg møter likevel denne ideen fra tid til annen. Noen tenker nok slik fordi de har erfaringer med kristne apologeter som tilsier det. Andre tenker slik fordi de er fremmed for dyp uenighet. En del syntes nok at apologetikkens tilbøyelighet mot fornuft og rasjonalitet blir fattig i møte med mystikk og følelser. Selv er jeg opptatt av – selv om jeg tryner iblant – at trosforsvar skal utøves i «ydmykhet og Gudsfrykt»[3]. Dette er ikke mine ord, men apostelen Peters.
Leder det til Jesus da?
Noe av skepsisen jeg møter blant kristne i forhold til apologetikk er påstanden om at «folk ikke blir kristen av det». Å bli kristen er dypt relasjonelt. Det handler om å vende seg bort fra synd og selvopptatthet, for så å vende seg utover mot andre og mot Jesus. Her kan imidlertid apologetikken, i likhet med kunst, vennskap, opplevelser og annet, spille en viktig rolle i at mennesker vurderer et forhold til Jesus. Ved flere anledninger – som Grill en kristen – har jeg sett viktigheten av at menneskers nysgjerrige spørsmål blir møtt på en måte som tar dem fornuftsmessig på alvor. Her spiller apologetikk en viktig rolle.
Apologetikkens 3 virkeområder
Tidligere nevnte Craig skriver at apologetikken i hovedsak har tre virkeområder.
- Forme kulturen. Å påvirke kulturen til å omfavne kristen tro og tenkning. Det kan være alt fra rikssynseren som stadig sees i media, statsministeren som skaper aksept for kristen tro til eleven i klasserommet som med sitt mot bidrar til å forme kulturen i klasse 8B.
- Styrke de troende. Det er oppmuntrende for mange kristne å erfare at man fornuftsmessig kan underbygge kristen tro gjennom apologetikk. Her spiller kristne ledere, pastorer, ungdomsledere en viktig rolle i å styrke den troende.
- Evangelisere de ikke-troende. I motsetning til hva mange tror er kristen tro alt annet enn blind tro. Dette har vært viktig i min egen troshistorie og jeg har møtt folk som har blitt kristne fordi noen delte troen med dem på apologetisk vis. Alle disse tre områdene er viktige og kan utøves av hvem som helst[4].
Apologetikk skal lede mot Kristus
Francis August Schaeffer, en innflytelsesrik apologet i forrige århundre skrev: «Jeg er bare interessert i en apologetikk som leder i to retninger. Den ene er å lede mennesker til Kristus. Den andre er at etter de har blitt kristne, anerkjenner Kristus som Herre i hele livet». Han oppsummerer godt apologetikkens formål, og jeg lar det bli siste ordet i denne artikkelen.
[1] William Lane Craig, Reasonable Faith, (Wheaton, Illinois: Crossway, 2008) s 15.
[2] Jim Warner Wallace, Cold-Case Christianity, (Colorado Springs: Colorado, 2013)
[3] 1. Peter 3:16
[4] William Lane Craig, Reasonable Faith, (Wheaton, Illinois: Crossway, 2008) s 16-25
Laget arrangerer en rekke apologetiske arrangementer hvert år. Sjekk ut hva du kan være med på eller arrangere selv på Veritaskonferansen, Skepsisuka og Grill en kristen.