I Januar ble Lagets studentundersøkelse 2024 lansert på arrangementet StudentFORUM i Trondheim. Både 2024 og 2019-rapporten kan du lese i sin helhet ved å klikke her.
Det var flere oppsiktsvekkende funn i den første undersøkelsen blant kristne studenter i Norge i 2019. Nesten ingen mente at kristen tro burde holdes privat, likevel svarte 9 av 10 at kristne studenter lever som om troen er en privatsak. Dette er en betydelig dissonans mellom respondentenes tro og praksis. Mange hadde derfor forventninger til at spørsmålene skulle besvares på ny i Lagets studentundersøkelse 2024. Fasiten er nå klar.
Færre skjuler troen
Kristne studenter i Norge har blitt enda tydeligere på at troen ikke bør være en privatsak, som hele 97 prosent av respondentene svarte. Samtidig har inntrykket av at kristne studenter lever som om troen er en privatsak sunket til 85 prosent. Det etterlatte inntrykket blant kristne studenter ser ut til å være at frimodigheten har økt marginalt og at noen færre skjuler troen sin.
Dette inntrykket bekreftes også i spørsmål mer direkte rettet mot den enkelte. I 2024 har antallet studenter som sa at de ikke tar opp sin kristne tro med mindre de får direkte spørsmål, gått ned fra 77 til 69 prosent. Bevegelsen i egenrapporteringen ser her ut til å samsvare godt med det etterlatte inntrykket.
Flere snakker om tro
Samtidig oppgir 38 prosent av studentene at de faktisk har regelmessig samtaler om tro med ikke-kristne medstudenter, på eget eller andres initiativ. Trossamtalen er med andre ord langt ifra dø, om akademia skulle fremstå aldri så Gudløs for enkelte. Likevel savner de fleste slike samtaler, så hvorfor tar ikke flere initiativ til dem? Her byr undersøkelsen på noen oppsiktsvekkende funn.
Frykter å virke ekstreme
Blant dem som ikke selv starter trossamtaler, har antallet som frykter å støte noen med sitt budskap økt fra 10 til 18 prosent. Frykten for å bli assosiert med ekstreme holdninger har også økt betydelig, fra 13 til 24 prosent de siste fem årene. Det gir oss inntrykk av et mer polarisert debattklima med sterkere fordømmelser av uenighet. Inkluderer man dem som svarte «i noen grad», frykter over halvparten av kristne studenter å fremstå som både ekstreme og støtende ved simpelthen å være åpne med troen sin. Dette er alarmerende tall dersom det er uttrykk for et krympende ytringsrom innen akademia.
Livssynsåpen generasjon
Dagens studentgenerasjon virker komfortabel med å håndtere det store livssynsmangfoldet dem imellom. De er heller ikke redd for å snakke om tro. På direkte spørsmål i en annen spørreundersøkelse Laget gjennomførte i 2023 blant ikke-kristne studenter, svarte to av tre at de var interessert i å snakke mer om tro og livssyn i fellesskap med andre. Trendbildet viser at studenter av ulik tro slettes ikke behøver å skjule den, men at de har god grunn til å være frimodig.
Strengere krav til politisk korrekthet
På den andre siden er dommen hard for dem som beveger seg utenfor de sosialt aksepterte normene. Disse kan se ut til å ha blitt smalere på flere områder. Aller tydeligst ser man det i kravet om å opptre politisk korrekt i spørsmål om seksualitet, kjønnsidentitet og abort. Ytrer man at seksuelt samliv bør leves ut innenfor rammene av ekteskap mellom én mann og én kvinne, risikerer man å bli kalt homofob. De seneste årene er det også blitt slik at om kjønnsidentitet er underordnet biologisk kjønn i måten man som kristen forstår mann og kvinne, står man i fare for å kalles transfob. Mens dem som kjemper for det ufødte livets rettigheter i lys av den kristne troen på hvert enkelt menneskes ukrenkelige verdi, gjerne kalles kvinnehatere.
Modellering av trossamtalen
At studentene i denne undersøkelsen i hovedsak tilhører kirkesamfunn som står for et klassisk syn i alle disse spørsmålene, gjør nok sitt for at frykten for å fremstå ekstrem og krenkende er høy. At frimodigheten likevel har økt i denne gruppen henger muligens sammen med at 73 prosent blir oppfordret til å dele tro, i sin menighet. Samtidig er det kun 1 av 3 som føler seg utrustet til oppgaven. Dersom enda flere skal leve åpent med troen sin, trengs det ledere som vil bidra til å flytte trossamtalen ut av kirkerommet og inn på studiestedet, gjennom modellering snarere enn formaning. Da vil frimodigheten fortsette å øke selv om ytringsrommet skulle bli aldri så trangt.